Gå til innhold

Eugen i sin Alfa Romeo klar for vinterføre

Fartskongen på 1930-tallet

Eugen Bjørnstad var den første som satte Norge på motorsportkartet . Han var eventyreren, kremmeren og livsnyteren som ble en av Norges største kjendiser i sin tid.

  • Publisert: 02.02.18
  • Morten Larsen
  • foto: Morten Larsen

Solen glitrer i Como-sjøens dypblå vannspeil, og en varm, myk bris stryker rundt bena da Eugen Bjørnstad stiger ut av lastebilen sin. Han har stanset lastebilen for en velfortjent pause, for sammen med to kamerater har han kjørt hele natten over alpene på vei til Torino med en fullblods racerbil på lasteplanet. Året er 1937, og der skal han kjøre et ekte Grand Prix-løp i Valentino-parken med sin nyinnkjøpte ERA.

– Jeg var svett og sliten etter den lange turen over fjellet og lykkelig over å ha kommet ned i sivilisasjonen her ved denne vakre innsjøen, fortalte Eugen Bjørnstad til meg under ett av mine mange besøk hjemme hos ham på 1980-tallet.

– Jeg tenker fortsatt på det store, flotte såpestykket jeg glemte igjen i fjæresteinene, fortsatte han. – Jeg tok meg nemlig et bad og fikk vasket meg litt før vi fortsatte videre nedover Italien.

Bjørnstad var normalt ikke av den glemske typen. Han var i sin tid en mester i å forberede seg til løp, og over 50 år etter en hektisk karriere husket han detaljer som ble gjenfortalt med stor fortellerglede.

Eugen sammen med forfatteren av denne artikkelen, Morten Larsen.

 

Motorsykkel

Hans karriere begynte som 18-åring. Han fikk låne en motorsykkel som han dro til Hønefoss og deltok i et løp med. Det uheldige var at han fikk en så god plassering på resultatlisten at det ble referert i avisen. Som enebarn ble naturlig nok foreldrene forferdet over sønnens lek med liv og helse. Han måtte love å ikke gjøre noe slikt igjen. Men bortskjemt som han var fikk han overtalt foreldrene til å kjøpe sin egen motorsykkel. Ikke lenge etter var han igjen påmeldt til et løp. Han kjørte israce og grusbaneløp, men da han hadde pådratt seg den tredje hjernerystelsen sa foreldrene stopp. Dette var ikke trygt, og gutten fikk lov til å kjøpe seg bil.

Og bilen var en svært så sportslig Fiat.

– Det likte jeg, fortalte Eugen. – Det var lettere å holde balansen med fire hjul!

En stund hadde han det moro med denne bilen, men en av de han ble frakjørt var datidens fartskonge; John Erik Isberg og hans Bugatti. Så hadde det seg slik at Eugen etter et isbaneløp gikk bort til Isberg for å se nærmere på hans Bugatti. Eugen dristet seg til å stille et spørsmål om bilen til Isberg, men ble bryskt avvist med at «en vogn som denne er ikke for amatører!».

Akkurat dét skulle ikke hr Isberg ha sagt. For straks Eugen var hjemme hos mamma og pappa begynte maset: Alle kjører fra meg. Dette er ikke noe gøy!

– Ja, så ble det Bugatti på meg, da, fortalte Eugen. Men Bugattien ble innkjøpt fra England og viste seg å være uten kompressor. Etter mange hendelser det fører for langt å fortelle her, ble det en tur til Frankrike for reparasjon. Her ble Bugattien byttet i en annen Bugatti – denne gang med kompressor.

Nå hadde han maken bil til selveste John Erik Isberg!

Eugens karriere skjøt fart i denne Bugattien

Et naturtalent

At Eugen Bjørnstad var en rattkunstner er hevet over tvil. Dessuten deltok han i alle klasser han kunne. Han kjøpte seg også en Amilcar, et fransk sportsvognmerke som gjorde det bra i løp. Så var det et bakkeløp et sted, meldte han seg gjerne med på både racerklassen, sportsvognklassen og motorsykkelklassen!

Eugen Bjørnstad var ikke en skvetten fører, og ga alt når han deltok. Snart behersket han den brede kjørestilen som publikum til alle tider har satt slik pris på. Trond Schea var slett ikke den første som ble populær for sin brede kjørestil.
Eugen fulgte godt med i hva som ble arrangert av store og små løp og meldte seg på nesten alt. Han fikk mengder av kjøretrening, og snart hadde han slått John Erik Isberg ettertrykkelig. Norge og Norden hadde fått en ny fartskonge.

Men Eugen hadde også fått en ny konkurrent. Per Wictor Widengren var en svært velstående svensk konfeksjonsfabrikant med ressurser til å kjøpe seg det aller flotteste kjøretøyet. En ikke ubetydelig erfaring bak rattet gjorde ham til en knivskarp konkurrent.

Suksessen bak rattet medførte at Eugens foreldre ble hans største fans.

– De var fantastiske. Kvelden før løp kunne jeg bare gå og legge meg. Etter treningen var det nemlig nødvendig å erstatte en del av piggene i dekkene, og jeg trengte hvile, mente de. Derfor jobbet de med pigging av dekk det meste av natten for at bilen skulle være tipp topp til løpet.

Enzo Ferrari

I 1932 gikk turen til Milano i Italia. Der hadde de en avtale med Scuderia Ferrari, for Enzo Ferrari hadde en ny Alfa Romeo 8C 2300 Monza til salgs. Den fikk Eugen en prøvetur i, og en slik ekte Grand Prix-bil måtte han bare ha. Og foreldrene var ikke vanskelig å be. En formue skiftet eier, og noen uker senere sto bilen på tunet utenfor huset til foreldrene på Ljan utenfor Oslo.

Dermed var grunnen lagt for en æra i norsk og skandinavisk motorsport som vi hittil ikke har sett maken til. Eugen Bjørnstad var allerede en kjent skikkelse, nå hadde han redskap til å hamle opp med de største førerne, ikke bare i Norden, men i størstedelen av Europa.

Etter noen israce her i Norge med den nyinnkjøpte Grand Prix-bilen meldte Eugen seg på til Polens Grand Prix i Lwow, eller Lemberg, som byen het før 2. verdenskrig. I 1932 var det Rudi Caracciola som vant dette gateløpet, og nå hadde også Widengren meldt seg på. Eugen lesset opp den lille lastebilen og la i vei sammen med en mekaniker.

– Datidens veier var jo ikke mye å skryte av, og veiene var atskillig verre nede i Polen, fortalte Eugen. – Folk brøt opp gatestein og brukte den til å bygge seg hus, for det var stor nød i deler av landet. Veiene ble ikke noe bedre av det, påpekte han.

Merkelig nok hadde ikke Widengren en lastebil til transporten. Han overlot transporten til noen ansatte, og kjørte selv standsmessig i en luksuriøs doning. Den nye, fine Alfaen hans ble tauet hele den lange veien fra Stockholm til syd i Polen – utrolig nok.

Eugens geniale tanke var å slippe å etterfylle bensin under løpet. Han hadde derfor fått laget en ekstra bensintank under dashbordet. Og ganske riktig, Widengren ledet løpet, men måtte inn for å fylle bensin. Eugen suste forbi og vant det knallharde løpet overlegent. Den dag i dag feires dette løpet i byen som en årlig foreteelse. En plakett er slått opp på en vegg i byen til minne om dette løpet i 1933.

Hjemme i Norge ble han tatt imot som en helt, og folk gikk mann av huse for å se han vinne løp etter løp, riktig nok i skarp konkurranse med Widengren og andre førere. Jeg tror vi kan si at Eugen Bjørnstad sammen med Sonja Henie var de to aller mest kjente norske sportsidolene på denne tiden.

Tragisk ulykke

Det svenske Sommer-Grand Prix på Vram i Skåne var et stort og viktig arrangement. Her stilte ikke bare Widengren, men et helt kobbel skarpskodde racerbilister med Antonio Brivio fra Scuderia Ferrari i spissen. Han kan sammenlignes for eksempel med Sebastian Vettel i dag. Brivio hadde også en Alfa Romeo 8 C 2300 Monza, altså maken til Eugen Bjørnstad, men hans motor var boret opp til 2,9 liter, og ganske sikkert frisert etter alle kunstens regler.

Faktum er at han var i en klasse for seg, og tok ledelsen av løpet umiddelbart. Løpet endte med en katastrofe, for en Mercedes SSK krasjet, mekanikeren havnet i veibanen og ble drept av en bil som kjørte på ham. Flere biler kjørte inn i Mercedesen, en av dem tok fyr og brannen spredte seg via et tregjerde til et stort hus som brant ned til grunnen. Brivio vant løpet, med 22 år gamle Eugen på 3. plass.

Internasjonal seier

I årene som fulgte kjørte Eugen en mengde bakkeløp, isbaneløp, sommer- og vinter Grand Prix i Norden. Han bygget også et stort og moderne bilverksted med bensinstasjon i Askim. Men motorsporten var hans prioritet nummer én. Han dro den lange veien ned til Spania, bare for å bli sendt hjem igjen fordi bilen var for tung! Så i 1937 kjøpte han en britisk ERA-vogn, og uten skikkelig prøvekjøring dro han den lange veien til Torino for å delta i et ekte voitrette-løp i Valentino-parken. Det var underveis dit han glemte igjen såpestykket ved Comosjøen. Etter et dramatisk løp som han overraskende vant i Torino, dro han videre til Napoli for et tilsvarende løp, hvor han ikke var fullt så heldig og havnet på 3. plass. Deretter deltok han i det finske Grand Prix og dro deretter ned til Avus, fortsatt i sin lille ERA. Der hadde han mye å lære, for konkurransen på en slik høyhastighetsbane med den berømte doseringen var knallhard.

Og det var der Eugen Bjørstad fikk telegrammet som endret hans liv og karriere med følgende korte ordlyd: «Kom hjem. Konkurs!».

Relaterte artikler
Motorsport

Espen Ruud (23) reiser jorda rundt i motorsportens toppdivisjon

Espen Ruud (23) fra Geilo er bilmekaniker på et av verdens beste rallyteam. Til tross for sin unge alder har han møysommelig klatret til topps i et beinhardt miljø. Det er nemlig mange som ønsker å være mekaniker for de beste racingsjåførene i verden.

Motorsport

Rally Monte Carlo, løpet hvor publikum påvirker utfallet

Ett av verdens mest berømte og tradisjonsrike bilrace starter rallysesongen denne uken. Rally Monte Carlo ble første gang arrangert i 1911 for å vise bilenes fremskritt og nyvinninger. Siden 1973 har årets første rallyløp bydd på alt fra tørr asfalt til regn, snø og is, noe som gjør dekkvalget til en risikosport i seg selv.

Back to top